Endelig mandag! Ny uke med nye muligheter. Her jeg nydusjet, og klar for å ta fatt på dagen. Sønnen er levert i barnehagen, og jeg har fått i meg kaffe. Vel, kaffe får jeg aldri nok av. Elsker kaffe. Nå skal jeg snart gå en tur på butikken å handle det lille jeg trenger. Eller så blir det nok en stille og rolig dag her i dag.
Ønsker deg en fin dag!
Nå vet jeg hva jeg ønsker å jobbe med. Jeg brenner jo veldig for å være gründer, og i går landet jeg endelig på hva jeg ønsker å satse på. Jeg vil hjelpe andre gründere, og de som ønsker å starte å jobbe for seg selv, men som ikke aner med hva. Hjelpe til å finne den ene tingen de skal satse på. Jeg tror det kan være ett marked for dette. Jeg vet det er mange der som er misfornøyde med å være i en 8-16 jobb, og gjerne vil starte for seg selv, men så aner de ikke med hva. Jeg ønsker å hjelpe, veilede og støtte andre med akkurat dette. Gleder meg til hvordan dette går fremover.
Æsj, det er så typisk. Nå har jeg hatt senebetennelse i over en uke. I dag fikk jeg endelig vært hos legen. Endelig fått betennelsesdempende for det. Fryktelig kjedelig. Jeg vil jo strikke, men det kan jeg jo ikke nå. Håper armen blir fort bra igjen, så jeg kan komme i gang med strikkinga igjen.
Tror ikke jeg har gått på brexidol før. Ble så fryktelig kvalm av den i sta. Heldigvis har det gått over nå.
Nå får jeg bare smøre meg med tålmodighet. Og ikke kunne strikke er litt krise.
Gammelt bilde fra arkivet
Den siste tiden har jeg vært egentlig litt deppa. Jeg har innsett det at det å være i jobb er noe jeg takler svært dårlig. Nå har jeg prøvd meg på ulike steder i 7 år, og det ender alltid med at jeg slutter etter kort tid. Enten er det den fysiske helsa som svikter, eller så er det det psykiske. Hva som egentlig er grunnen vet jeg ikke. NAV ønsker at jeg skal på DPS å utrede meg, for å prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke takler å være i en jobb. Jeg har ikke fasiten selv. Har prøvd å tenke meg til hvorfor, og det eneste jeg kan tenke meg frem til er at det rett og slett bare blir for mye. Jeg blir fort sliten, og føler jeg har nok med meg selv og sønnen. Å jobbe i tillegg blir bare veldig stressende, og blir bare enda mer sliten. Sliter meg rett og slett ut. Vet flere ganger hvor jeg har startet å jobbe på nye plasser at jeg pusher meg for hardt. Gir ekstra gass, og skal vise hvor flink jeg er. Det sliter meg jo ut.
Men hvis jeg ikke skal jobbe, hva skal jeg da fylle dagene med? Tiden jeg har når sønnen er i barnehagen. Dette grubler jeg på hver eneste dag. Det er ingenting som frister å gjøre. Bare drive med hobbyene mine og husarbeid. Jeg bare vet ikke om jeg synes det er nok. Har liksom lyst til å bidra her i verden med noe. Jeg vet bare ikke med hva og hvordan enda.
Livet er ikke alltid enkelt, men jeg tar en dag av gangen. Prøver å tenke positivt. Kanskje finner jeg ut av det med tiden.
Wow, som tiden flyr. På søndag som var, 10 mars, så hadde Nicklas bursdag. Hele 6 år! Hvor blir tiden av? Synes ikke det er lenge siden han kom til verden. Til høsten starter han på skolen, og det blir spennende. Helt ny epoke i livet. Jeg gruer meg til å ta farvel med de i barnehagen, men akkurat det orker jeg ikke tenke på nå.
Bursdagen ble feiret med bowling, og vi var på salt og pepper og spiste etterpå. Han var fornøyd med feiringen, så da er jeg fornøyd også!
Jeg er så drittlei dette jobbstyret. Det stjeler så mye energi ut av meg. NAV er på hele tiden også, og det gjør meg bare irritert. Er så drittlei. Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med. Lei av å mislykkes gang på gang når jeg prøver noe nytt. Tror ikke jeg er skapt for å jobbe. Seriøst, jeg tror ikke det er meningen. Prøvd så mye forskjellig nå, og ingenting funker. Ikke er det snakk om noe uføre heller. Er ikke så lenge siden jeg tok det opp med NAV. Vi var til og med hos legen, og da var det ikke aktuelt. Skjønner ikke hvorfor alt skal være så jævlig vanskelig…. Hvorfor må man liksom kjempe mot alt hele tiden? Hvorfor kan ikke NAV bare la meg være snart? Godta at jeg ikke jobber. Neida, de skal være vanskelige de. Det er meningen det..
Ett bilde jeg tok for lenge siden
I går hadde jeg en litt tung dag. Det å jobbe som selger var mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Trodde at det å skulle selge alarmer skulle være lettere, men når jeg skulle begynne å ringe på fredag så fikk jeg panikk. Jeg hater å ringe, og føler jeg rett og slett plager folk. Kjente på det at jeg var veldig sliten etter jobb, og helga var ikke noe bedre heller. Jeg var skikkelig sliten i helga, og tankene ville ikke stoppe.
Jeg sa jeg var syk i går. Jeg var jo ikke det, men jeg ville ikke gå på jobb. Valgte derfor heller å være hjemme.
I dag tok jeg valget med å slutte. Når jeg ikke takler arbeidsoppgavene, så tenker jeg det er like greit å gi seg. Jeg tok det som ett veldig nederlag i går, og var litt små deppa. Jeg har innsett det at det å jobbe som selger ikke er for alle, og det passer ikke for meg. Da har jeg prøvd, så får jeg bare fortsette å se om jeg finner noe annet å gjøre.
Jeg merker godt at jeg har begynt å jobbe. Nå blir det ikke så mye husarbeid på dagtid lenger, og jeg må sette av det på ettermiddag og kvelden. Merker også at jeg mye mer sliten etter å ha jobbet. Det er en god følelse å kjenne på. Kjenne at en har gjort noe nyttig for seg. I morgen skal jeg på første hjemmebesøk/befaring med sjefen. Gruer meg litt, men det kommer nok til å gå kjempebra. Jobben er mye mer krevende enn jeg trodde, men det vil nok gå seg til når jeg har fått gjort det noen ganger. Det er mye å huske på.
Nå blir det bare å slappe av med litt strikking resten av kvelden!
Håper du har det fint!
Endelig er formen bra igjen. Både jeg og sønnen har vært hjemme hele uka med feber, snørr og hoste. Fryktelig kjedelig å være i dårlig form. Blir alltid så glad når formen stiger og blir bedre. Skal bli godt å få han i barnehagen, og komme meg på jobb på mandag igjen. Tilbake til rutiner og hverdagen. Det er det jeg liker best.
Eller så er det en stille lørdag her. Vi har bare slappet av hjemme. Tatt livet med ro. Samler krefter, og blir friske igjen. Vi har vært en liten tur på butikken, jeg har fått skiftet på senga og nå er jeg klar for kvelden. Pleier å se på “hver gang vi møtes” på lørdagskveldene.
Håper du har en fin lørdag!
Bildet er hentet fra unsplash.com
Hva deler du på sosiale medier og ikke? Hvor går grensa di? Har du noen gang tenkt over dette? Eller deler du absolutt alt? Jeg har nok blitt litt mer reservert nå enn før. Selv om jeg liker å dele både oppturer og nedturer. Jeg ønsker å vise både det gode og det vonde. Gode dager og dårlige dager. Hvordan er det med deg? Er det noe du IKKE deler på sosiale medier i det hele tatt?
Er det noe jeg brenner for, så er det jo åpenhet. Men jeg mener allikevel at det viktig å sette en grense. Være bevisst over hva du skal dele og ikke.
Jeg vil gjerne høre din mening! Hvor går grensa di?
