Æsj, det er så typisk. Nå har jeg hatt senebetennelse i over en uke. I dag fikk jeg endelig vært hos legen. Endelig fått betennelsesdempende for det. Fryktelig kjedelig. Jeg vil jo strikke, men det kan jeg jo ikke nå. Håper armen blir fort bra igjen, så jeg kan komme i gang med strikkinga igjen.
Tror ikke jeg har gått på brexidol før. Ble så fryktelig kvalm av den i sta. Heldigvis har det gått over nå.
Nå får jeg bare smøre meg med tålmodighet. Og ikke kunne strikke er litt krise.
Nå som jeg ikke er i jobb, så får jeg mye tid til å drive med mine hobbyer. Jeg elsker å være kreativ på mange måter. Jeg liker å strikke, hekle, brodere, tegne, skrive, fotografere, bullet journaling, lese bøker og drive med diamond painting. Jeg har gitt ut egen bok, en diktsamling. Det er jeg veldig stolt av. Synes det er veldig gøy å ha gitt ut egen bok, selv om det ble dyrt. Nå er planen at jeg kanskje skal lage min egen hjemmeside hvor jeg kan selge diverse ting jeg lager. Jeg liker å lage smykker også.
Uansett – det er gøy å ha litt å drive med. Nå kan jeg dessverre ikke strikke da. Jeg har fått senebetennelse, og det er fryktelig vondt. Skal til legen i morgen, så håper å få noe betennelsesdempende for det da.
Liker du å være kreativ? Hva liker du å drive med?
Gammelt bilde fra arkivet
Den siste tiden har jeg vært egentlig litt deppa. Jeg har innsett det at det å være i jobb er noe jeg takler svært dårlig. Nå har jeg prøvd meg på ulike steder i 7 år, og det ender alltid med at jeg slutter etter kort tid. Enten er det den fysiske helsa som svikter, eller så er det det psykiske. Hva som egentlig er grunnen vet jeg ikke. NAV ønsker at jeg skal på DPS å utrede meg, for å prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke takler å være i en jobb. Jeg har ikke fasiten selv. Har prøvd å tenke meg til hvorfor, og det eneste jeg kan tenke meg frem til er at det rett og slett bare blir for mye. Jeg blir fort sliten, og føler jeg har nok med meg selv og sønnen. Å jobbe i tillegg blir bare veldig stressende, og blir bare enda mer sliten. Sliter meg rett og slett ut. Vet flere ganger hvor jeg har startet å jobbe på nye plasser at jeg pusher meg for hardt. Gir ekstra gass, og skal vise hvor flink jeg er. Det sliter meg jo ut.
Men hvis jeg ikke skal jobbe, hva skal jeg da fylle dagene med? Tiden jeg har når sønnen er i barnehagen. Dette grubler jeg på hver eneste dag. Det er ingenting som frister å gjøre. Bare drive med hobbyene mine og husarbeid. Jeg bare vet ikke om jeg synes det er nok. Har liksom lyst til å bidra her i verden med noe. Jeg vet bare ikke med hva og hvordan enda.
Livet er ikke alltid enkelt, men jeg tar en dag av gangen. Prøver å tenke positivt. Kanskje finner jeg ut av det med tiden.
Wow, som tiden flyr. På søndag som var, 10 mars, så hadde Nicklas bursdag. Hele 6 år! Hvor blir tiden av? Synes ikke det er lenge siden han kom til verden. Til høsten starter han på skolen, og det blir spennende. Helt ny epoke i livet. Jeg gruer meg til å ta farvel med de i barnehagen, men akkurat det orker jeg ikke tenke på nå.
Bursdagen ble feiret med bowling, og vi var på salt og pepper og spiste etterpå. Han var fornøyd med feiringen, så da er jeg fornøyd også!
