Kategori: Psykisk helse

Gammelt bilde fra arkivet

Den siste tiden har jeg vært egentlig litt deppa. Jeg har innsett det at det å være i jobb er noe jeg takler svært dårlig. Nå har jeg prøvd meg på ulike steder i 7 år, og det ender alltid med at jeg slutter etter kort tid. Enten er det den fysiske helsa som svikter, eller så er det det psykiske. Hva som egentlig er grunnen vet jeg ikke. NAV ønsker at jeg skal på DPS å utrede meg, for å prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke takler å være i en jobb. Jeg har ikke fasiten selv. Har prøvd å tenke meg til hvorfor, og det eneste jeg kan tenke meg frem til er at det rett og slett bare blir for mye. Jeg blir fort sliten, og føler jeg har nok med meg selv og sønnen. Å jobbe i tillegg blir bare veldig stressende, og blir bare enda mer sliten. Sliter meg rett og slett ut. Vet flere ganger hvor jeg har startet å jobbe på nye plasser at jeg pusher meg for hardt. Gir ekstra gass, og skal vise hvor flink jeg er. Det sliter meg jo ut.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men hvis jeg ikke skal jobbe, hva skal jeg da fylle dagene med? Tiden jeg har når sønnen er i barnehagen. Dette grubler jeg på hver eneste dag. Det er ingenting som frister å gjøre. Bare drive med hobbyene mine og husarbeid. Jeg bare vet ikke om jeg synes det er nok. Har liksom lyst til å bidra her i verden med noe. Jeg vet bare ikke med hva og hvordan enda.

Livet er ikke alltid enkelt, men jeg tar en dag av gangen. Prøver å tenke positivt. Kanskje finner jeg ut av det med tiden.

Bildet er hentet fra unsplash

Jeg er så drittlei dette jobbstyret. Det stjeler så mye energi ut av meg. NAV er på hele tiden også, og det gjør meg bare irritert. Er så drittlei. Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med. Lei av å mislykkes gang på gang når jeg prøver noe nytt. Tror ikke jeg er skapt for å jobbe. Seriøst, jeg tror ikke det er meningen. Prøvd så mye forskjellig nå, og ingenting funker. Ikke er det snakk om noe uføre heller. Er ikke så lenge siden jeg tok det opp med NAV. Vi var til og med hos legen, og da var det ikke aktuelt.  Skjønner ikke hvorfor alt skal være så jævlig vanskelig…. Hvorfor må man liksom kjempe mot alt hele tiden? Hvorfor kan ikke NAV bare la meg være snart? Godta at jeg ikke jobber. Neida, de skal være vanskelige de. Det er meningen det..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ett bilde jeg tok for lenge siden

I går hadde jeg en litt tung dag. Det å jobbe som selger var mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Trodde at det å skulle selge alarmer skulle være lettere, men når jeg skulle begynne å ringe på fredag så fikk jeg panikk. Jeg hater å ringe, og føler jeg rett og slett plager folk.  Kjente på det at jeg var veldig sliten etter jobb, og helga var ikke noe bedre heller.  Jeg var skikkelig sliten i helga, og tankene ville ikke stoppe.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Jeg sa jeg var syk i går. Jeg var jo ikke det, men jeg ville ikke gå på jobb. Valgte derfor heller å være hjemme.

I dag tok jeg valget med å slutte. Når jeg ikke takler arbeidsoppgavene, så tenker jeg det er like greit å gi seg.  Jeg tok det som ett veldig nederlag i går, og var litt små deppa.  Jeg har innsett det at det å jobbe som selger ikke er for alle, og det passer ikke for meg. Da har jeg prøvd, så får jeg bare fortsette å se om jeg finner noe annet å gjøre.

Dette med jobb er ikke enkelt, men nå har jeg bestemt meg. Uansett hva som skjer, så skal jeg nå våge å gå for drømmen. Etter at jeg slet psykisk tidligere, så har jeg lenge hatt ett stort ønske om å hjelpe og inspirere andre som sliter psykisk til å få mer tro på seg selv.

For ca ett par uker siden havnet jeg litt i kjelleren. Jeg kjente på det med å finne en jobb er vanskelig. Nå har jeg fått råd,hjelp og veiledning fra NAV om å finne jobb i ca 7 år uten noe særlig hell. Hvor lenge er det meningen at man skal holde på? Dette kjente jeg veldig på, og nå må jeg sette foten ned. Jeg tror ikke jeg er skapt til å ha noe 8-16 jobb. Kanskje er det noe psykisk som ligger bak? Jeg vet rett og slett ikke. Til uka skal jeg ha møte med NAV, så jeg håper vi sammen kan finne ut av det. Det er snakk om at vi kanskje skal reise i en samtale med fastlegen min også.

Noe jeg også har følt og kjent på er at jeg alltid havner tilbake på det at jeg skal hjelpe andre som sliter psykisk. Da er det kanskje det som er meningen at jeg skal gjøre 🙂

Uansett, drømmen er å hjelpe og inspirere andre som sliter psykisk, men jeg ønsker også å holde foredrag hvor jeg kan dele min historie. Og det skjer til høsten. Jeg har allerede booket 2 foredrag, og håper å få booket flere. Det blir spennende!