Hvis jeg ikke kan jobbe – Hva skal jeg gjøre da?

Categories Hverdag, Psykisk helse

Gammelt bilde fra arkivet

Den siste tiden har jeg vært egentlig litt deppa. Jeg har innsett det at det å være i jobb er noe jeg takler svært dårlig. Nå har jeg prøvd meg på ulike steder i 7 år, og det ender alltid med at jeg slutter etter kort tid. Enten er det den fysiske helsa som svikter, eller så er det det psykiske. Hva som egentlig er grunnen vet jeg ikke. NAV ønsker at jeg skal på DPS å utrede meg, for å prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke takler å være i en jobb. Jeg har ikke fasiten selv. Har prøvd å tenke meg til hvorfor, og det eneste jeg kan tenke meg frem til er at det rett og slett bare blir for mye. Jeg blir fort sliten, og føler jeg har nok med meg selv og sønnen. Å jobbe i tillegg blir bare veldig stressende, og blir bare enda mer sliten. Sliter meg rett og slett ut. Vet flere ganger hvor jeg har startet å jobbe på nye plasser at jeg pusher meg for hardt. Gir ekstra gass, og skal vise hvor flink jeg er. Det sliter meg jo ut.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men hvis jeg ikke skal jobbe, hva skal jeg da fylle dagene med? Tiden jeg har når sønnen er i barnehagen. Dette grubler jeg på hver eneste dag. Det er ingenting som frister å gjøre. Bare drive med hobbyene mine og husarbeid. Jeg bare vet ikke om jeg synes det er nok. Har liksom lyst til å bidra her i verden med noe. Jeg vet bare ikke med hva og hvordan enda.

Livet er ikke alltid enkelt, men jeg tar en dag av gangen. Prøver å tenke positivt. Kanskje finner jeg ut av det med tiden.

Dette jobbgreiene stjeler mye energi

Categories Hverdag, Psykisk helse

Bildet er hentet fra unsplash

Jeg er så drittlei dette jobbstyret. Det stjeler så mye energi ut av meg. NAV er på hele tiden også, og det gjør meg bare irritert. Er så drittlei. Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med. Lei av å mislykkes gang på gang når jeg prøver noe nytt. Tror ikke jeg er skapt for å jobbe. Seriøst, jeg tror ikke det er meningen. Prøvd så mye forskjellig nå, og ingenting funker. Ikke er det snakk om noe uføre heller. Er ikke så lenge siden jeg tok det opp med NAV. Vi var til og med hos legen, og da var det ikke aktuelt.  Skjønner ikke hvorfor alt skal være så jævlig vanskelig…. Hvorfor må man liksom kjempe mot alt hele tiden? Hvorfor kan ikke NAV bare la meg være snart? Godta at jeg ikke jobber. Neida, de skal være vanskelige de. Det er meningen det..

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det gikk ikke helt som planlagt

Categories Hverdag, Psykisk helse

Ett bilde jeg tok for lenge siden

I går hadde jeg en litt tung dag. Det å jobbe som selger var mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Trodde at det å skulle selge alarmer skulle være lettere, men når jeg skulle begynne å ringe på fredag så fikk jeg panikk. Jeg hater å ringe, og føler jeg rett og slett plager folk.  Kjente på det at jeg var veldig sliten etter jobb, og helga var ikke noe bedre heller.  Jeg var skikkelig sliten i helga, og tankene ville ikke stoppe.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg sa jeg var syk i går. Jeg var jo ikke det, men jeg ville ikke gå på jobb. Valgte derfor heller å være hjemme.

I dag tok jeg valget med å slutte. Når jeg ikke takler arbeidsoppgavene, så tenker jeg det er like greit å gi seg.  Jeg tok det som ett veldig nederlag i går, og var litt små deppa.  Jeg har innsett det at det å jobbe som selger ikke er for alle, og det passer ikke for meg. Da har jeg prøvd, så får jeg bare fortsette å se om jeg finner noe annet å gjøre.

Takknemlighet

Categories Psykisk helse

Bildet er hentet fra unsplash.com

Er det noe jeg er flink til, så er det å ha fokus på takknemlighet i hverdagen. Det gjør at jeg er mer takknemlig, og setter pris på både små og store ting. Hver kveld før jeg legger meg skriver jeg ned tre ting jeg er takknemlig for. Tre ting for hver dag. Dette er noe jeg har holdt på med i 7 år.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For meg er det å ha fokus på takknemlighet viktig. Det gjør at jeg får reflektert over dagen, og jeg får skrevet ned ting som betyr noe for meg i min hverdag.

Fortell meg – hvilke tre ting er du takknemlig for i dag?

Er det ikke snart min tur til å bli uføre?

Categories Hverdag, Psykisk helse

Jeg er så drittlei. Det maset fra NAV. De har prøvd å få meg i jobb i over 7 år nå. Forskjellige tiltak og forskjellige utprøvinger. Legen mente at jeg kunne fungere bedre i jobb hvis jeg pratet med psykisk helse under arbeid når ting ble litt tøft. Jeg bare merker at jeg har fått nok. Nå er jeg på nytt tiltak i Hapro igjen… Hjelp til å komme ut i jobb. Tusenvis av spørsmål skal stilles på nytt. Samme prosessen som før. Jeg har lyst til å spy bare av tanken. Hvor lenge skal de holde på før de skjønner at jeg ikke fungerer i en jobb? 

Jeg har nok med å være meg. Være alenemor, holde det rent i leiligheten og rett og slett bare ta vare på meg selv. Hva må jeg gjøre for at de skal forstå alvoret? Må jeg slå i bordet? skrike? gråte? Jeg har prøvd så mange ganger å forklare dette, men NAV bare fortsetter å kjøre på.. 

Jeg er så lei. De må da skjønne at nok er nok snart? 

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg går for drømmen

Categories Hverdag, Psykisk helse

Dette med jobb er ikke enkelt, men nå har jeg bestemt meg. Uansett hva som skjer, så skal jeg nå våge å gå for drømmen. Etter at jeg slet psykisk tidligere, så har jeg lenge hatt ett stort ønske om å hjelpe og inspirere andre som sliter psykisk til å få mer tro på seg selv.

For ca ett par uker siden havnet jeg litt i kjelleren. Jeg kjente på det med å finne en jobb er vanskelig. Nå har jeg fått råd,hjelp og veiledning fra NAV om å finne jobb i ca 7 år uten noe særlig hell. Hvor lenge er det meningen at man skal holde på? Dette kjente jeg veldig på, og nå må jeg sette foten ned. Jeg tror ikke jeg er skapt til å ha noe 8-16 jobb. Kanskje er det noe psykisk som ligger bak? Jeg vet rett og slett ikke. Til uka skal jeg ha møte med NAV, så jeg håper vi sammen kan finne ut av det. Det er snakk om at vi kanskje skal reise i en samtale med fastlegen min også.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Noe jeg også har følt og kjent på er at jeg alltid havner tilbake på det at jeg skal hjelpe andre som sliter psykisk. Da er det kanskje det som er meningen at jeg skal gjøre 🙂

Uansett, drømmen er å hjelpe og inspirere andre som sliter psykisk, men jeg ønsker også å holde foredrag hvor jeg kan dele min historie. Og det skjer til høsten. Jeg har allerede booket 2 foredrag, og håper å få booket flere. Det blir spennende!

 

Å trives i eget selskap

Categories Psykisk helse

Bildet er hentet fra unsplash.com

Jeg husker godt fra tiden jeg slet psykisk. Jeg elsket, men samtidig hatet å være alene. Det var godt å være alene. Da slapp alle å se meg på det verste. Når jeg var med andre følte jeg meg litt som ett menneske. Da var jeg i godt humør, og hadde det koselig. Men jeg tilbrakte mye tid alene. Kjente mye på ensomhet, og at ingen brydde seg om meg. I ettertid tok jeg selvfølgelig feil.

I dag ELSKER jeg å være alene. Kanskje fordi jeg er alenemor, og setter så stor pris på alenetiden jeg har. Jeg har siden jeg var liten, vært veldig glad i å være alene. Jeg synes det er godt å nyte roen. Bruke tid til å slappe av, og bare bruke tid på akkurat det jeg har lyst til.

Kanskje er du mye alene, enten frivillig eller ufrivillig. Kanskje føler du deg ensom? Eller kanskje du sliter med å vite hva du skal bruke tiden på?

Jeg hadde lyst til å skrive om dette, da dette er noe jeg har kjent mye på. Det å være ensom, og ikke vite hva jeg skal bruke all tiden min på.

Her kommer mine tips:

  1. Finn deg noen hobbyer og interesser som du kan bruke tid på. Det gjør at du glemmer klokka, og tiden går plutselig veldig fort.
  2. Sett av tid til egenpleie. Pleie deg selv. Ta deg en god dusj, ta en ansiktsmaske, stell føttene dine.
  3. Det blir aldri tomt for husarbeid. Gjør det koselig rundt deg. Tenn gjerne lys om kvelden. Lag deg noe godt å spise. Det hjelper mye på psyken hvordan omgivelsene rundt deg er.
  4. Finn ut hvorfor du ikke trives med å være alene. Kanskje savner du det å være sosial? Da må du finne løsninger på hvor du kan være sosial som passer deg.
  5. Skriv ned det som plager deg, og som du tenker på.

Håper du liker tipsene mine!

Min historie – kort fortalt!

Categories Psykisk helse

Fra 6 til 10 klasse ble jeg mobbet på skolen. Det var en tøff tid, spesielt på ungdomsskolen. Lærerene visste om det, men de gjorde ingenting. Mobbingen gjorde at jeg fikk dårlig selvtillit. Jeg mista rett og slett troa på meg selv. Merket at psyken gradvis ble bare dårligere og dårligere. 

På videregående ble det heldigvis bedre. Der var det lite mobbing, men jeg slet psykisk. Jeg klarte å fullføre helse og sosial og helsefagarbeider. Etter det begynte jeg som lærling. Lærlingtiden synes jeg var krevende, og da spesielt på sykehjemmet. Jeg hang mye etter, faglig. Det var for slitsomt for meg, både å jobbe og det å gå på skole i tillegg. Etter litt over 1 år sa det stopp. Jeg måtte rett og slett slutte. 

Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ble hjemmeværende lenge etter dette. Jeg var mye deprimert, og humøret svingte veldig. Jeg hadde oppfølging fra psykisk helse i kommunen, og jeg var på utredning på DPS. Jeg fikk en diagnose som kalles for dystymi. Etter at jeg ble medisinert merket jeg at dagene ble bedre, men jeg husker også at jeg var litt frustert. Jeg klarte ikke å gråte lenger fordi antidepressivaen gjorde humøret mitt så flatt. (noe som er veldig vanlig)

2012 er ett år jeg husker godt. Helvetesåret mitt, rett og slett. 

I løpet av alle årene jeg slet psykisk hadde jeg flere innleggelser på psykiatrisk sykehus. Jeg prøvde også en gang å ta livet av meg med haugevis av antidepressiva. Det endte opp med at jeg ble veldig syk. Ble veldig kald, og jeg fikk spasmer i hele kroppen. Da måtte jeg tilbringe en natt på sykehuset, fordi de ønsket å observere hjertet mitt. Etter det var jeg på døgnenheten til DPS en uke.

 

Men heldigvis for ca 7 år siden, så hadde jeg fått nok. Jeg kom til ett punkt i livet hvor jeg var klar for en endring. Jeg klarte å åpne meg, og fortelle at det som plaget meg og som jeg slet med. Jeg jobbet knallhardt med meg selv, og jeg merket at psyken gradvis ble bedre og bedre for hver uke som gikk. I starten hadde jeg veldig fokus på tankesettet mitt. Jeg skrev ned 3 ting jeg var takknemlig for hver kveld, hver dag gikk jeg tur, og hver uke sørget jeg for å være sosial sammen med andre. Jeg fikk også hjelp med økonomien min, da jeg hadde puttet alle regninger i en skuff. Jeg fikk ikke betalt de uansett, så jeg ville bare gjemme dem. Jeg fikk meg frivillig forvalter på NAV, og det har hjulpet meg veldig. Jeg har fortsatt forvalter, men målet på lang sikt er selvfølgelig å styre all økonomi selv.

Dette var litt av min historie. Jeg kunne ha skrevet mye mer, men det hadde blitt ett veldig langt innlegg.