Gammelt bilde fra arkivet
Den siste tiden har jeg vært egentlig litt deppa. Jeg har innsett det at det å være i jobb er noe jeg takler svært dårlig. Nå har jeg prøvd meg på ulike steder i 7 år, og det ender alltid med at jeg slutter etter kort tid. Enten er det den fysiske helsa som svikter, eller så er det det psykiske. Hva som egentlig er grunnen vet jeg ikke. NAV ønsker at jeg skal på DPS å utrede meg, for å prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke takler å være i en jobb. Jeg har ikke fasiten selv. Har prøvd å tenke meg til hvorfor, og det eneste jeg kan tenke meg frem til er at det rett og slett bare blir for mye. Jeg blir fort sliten, og føler jeg har nok med meg selv og sønnen. Å jobbe i tillegg blir bare veldig stressende, og blir bare enda mer sliten. Sliter meg rett og slett ut. Vet flere ganger hvor jeg har startet å jobbe på nye plasser at jeg pusher meg for hardt. Gir ekstra gass, og skal vise hvor flink jeg er. Det sliter meg jo ut.
Men hvis jeg ikke skal jobbe, hva skal jeg da fylle dagene med? Tiden jeg har når sønnen er i barnehagen. Dette grubler jeg på hver eneste dag. Det er ingenting som frister å gjøre. Bare drive med hobbyene mine og husarbeid. Jeg bare vet ikke om jeg synes det er nok. Har liksom lyst til å bidra her i verden med noe. Jeg vet bare ikke med hva og hvordan enda.
Livet er ikke alltid enkelt, men jeg tar en dag av gangen. Prøver å tenke positivt. Kanskje finner jeg ut av det med tiden.
Jeg kjenner meg så innmari igjen i mye av det du skriver. Å av en eller annen grunn ikke klare å stå i arbeid fordi helsen svikter er så fryktelig vondt og en mister så mye. Både opplevelsen av fellesskap en arbeidsplass tilbyr, men like mye følelsen av verdi i samfunnet. Det er jo en av de første tingene folk spør deg om når du møter nye mennesker!
“Hva jobber du med?” Og det er dessverre ikke helt innenfor å svare “meg selv” eller “å ikke ligge i sengen og være deppa hele dagen” for ikke å snakke om hvor stigmatisert det er å være ufør. (Les: snylter)
Jeg skulle ønske at alle de som er så heldige at de kan stå i jobb, forstår hvor lite de som ikke klarer det, ønsker å være i den situasjonen!
Håper at dagene dine fører deg frem til en situasjon du trives i. ❤️
Ja, jeg synes det er skikkelig vondt og ikke klare å være i en jobb. Jeg har jo så lyst til å få det til, men nei…Håper virkelig jeg kan få mer klarhet i hvorfor etter hvert. Tusen takk <3