Etter å ha vært på webinar og sett på “opprydning med Marie Kondo” på netflix, så er jeg nå motivert til å rydde og få skikkelig orden hjemme. Jeg merker at jeg har alt for masse dritt her som jeg rett og slett ikke trenger. Det hadde vært så deilig å bli kvitt alt enn ikke behøver lenger. Det tar så mye plass, og jeg er så lei av disse haugene jeg lager meg. Det er jo overhode ikke pent.
I går startet jeg med klærne til Nicklas. Her snakker vi stående brettekanter. Bare se her:
Ble det ikke fint? Nå er jeg klar på å ta fatt på å rydde skikkelig. Det blir slitsomt, men så verdt det i lengden. Tenkte jeg kanskje skulle lage filmer å legge ut på youtube, for å vise dere prosessen. Noe du kunne tenke deg å se?
Hvor god er du til å planlegge og prioritere tiden din?
I det siste har jeg kjent på det at jeg bruker tiden dårlig. Jeg sitter for mye på ræva foran PCen. Og det bare på “dritt”. Nå i kveld har jeg tatt noen valg. Det er på tide å tenke litt annerledes. Prioritere annerledes, rett og slett.Nå ønsker jeg å bruke mer tid på det som er viktig for meg.
Jeg har lenge tenkt på om jeg skal starte med podcasten min igjen. Har enda ikke helt bestemt meg om jeg skal det, men jeg har ihvertfall lyst til å bruke mer tid på å skrive. Jeg har også tenkt at jeg skal bli flinkere til å komme meg ut på gå turer. Etter at jeg fikk jobb hjemmefra, så sitter jeg også altfor mye stille. Jeg må bevege meg mer.
Jeg er så utrolig glad, for at jeg klarer å kjenne på slike ting selv. At jeg kan justere og gjøre det jeg selv vil selv. Det er jo jeg som kjenner meg best selv, så synes det er en veldig god egenskap å ha.
Hva med deg? Er du flink til å kjenne etter iblant? Det du gjør i hverdagen og i helger, føles det rett? Eller bør du justere på noe du også?
I dag merker jeg at det er skikkelig sove vær. Skikkelig trøtt i dag enda jeg har stappet i meg masse sjokoladekake. Jeg og Nicklas har nemlig bakt sjokoladekake med non stop på mårran. Kanskje ikke så rart når jeg er trøtt når jeg ble vekt litt over 6 i dag tidlig?
Nicklas har fått lekt litt med nabogutten, eller så er det veldig stille og rolig. Jeg driver å strikker snøløvgenser. Nå tenkte jeg at jeg snart skulle finne litt godis, og finne frem en film jeg og Nicklas kan se sammen.
Fra 6 til 10 klasse ble jeg mobbet på skolen. Det var en tøff tid, spesielt på ungdomsskolen. Lærerene visste om det, men de gjorde ingenting. Mobbingen gjorde at jeg fikk dårlig selvtillit. Jeg mista rett og slett troa på meg selv. Merket at psyken gradvis ble bare dårligere og dårligere.
På videregående ble det heldigvis bedre. Der var det lite mobbing, men jeg slet psykisk. Jeg klarte å fullføre helse og sosial og helsefagarbeider. Etter det begynte jeg som lærling. Lærlingtiden synes jeg var krevende, og da spesielt på sykehjemmet. Jeg hang mye etter, faglig. Det var for slitsomt for meg, både å jobbe og det å gå på skole i tillegg. Etter litt over 1 år sa det stopp. Jeg måtte rett og slett slutte.
Jeg ble hjemmeværende lenge etter dette. Jeg var mye deprimert, og humøret svingte veldig. Jeg hadde oppfølging fra psykisk helse i kommunen, og jeg var på utredning på DPS. Jeg fikk en diagnose som kalles for dystymi. Etter at jeg ble medisinert merket jeg at dagene ble bedre, men jeg husker også at jeg var litt frustert. Jeg klarte ikke å gråte lenger fordi antidepressivaen gjorde humøret mitt så flatt. (noe som er veldig vanlig)
2012 er ett år jeg husker godt. Helvetesåret mitt, rett og slett.
I løpet av alle årene jeg slet psykisk hadde jeg flere innleggelser på psykiatrisk sykehus. Jeg prøvde også en gang å ta livet av meg med haugevis av antidepressiva. Det endte opp med at jeg ble veldig syk. Ble veldig kald, og jeg fikk spasmer i hele kroppen. Da måtte jeg tilbringe en natt på sykehuset, fordi de ønsket å observere hjertet mitt. Etter det var jeg på døgnenheten til DPS en uke.
Men heldigvis for ca 7 år siden, så hadde jeg fått nok. Jeg kom til ett punkt i livet hvor jeg var klar for en endring. Jeg klarte å åpne meg, og fortelle at det som plaget meg og som jeg slet med. Jeg jobbet knallhardt med meg selv, og jeg merket at psyken gradvis ble bedre og bedre for hver uke som gikk. I starten hadde jeg veldig fokus på tankesettet mitt. Jeg skrev ned 3 ting jeg var takknemlig for hver kveld, hver dag gikk jeg tur, og hver uke sørget jeg for å være sosial sammen med andre. Jeg fikk også hjelp med økonomien min, da jeg hadde puttet alle regninger i en skuff. Jeg fikk ikke betalt de uansett, så jeg ville bare gjemme dem. Jeg fikk meg frivillig forvalter på NAV, og det har hjulpet meg veldig. Jeg har fortsatt forvalter, men målet på lang sikt er selvfølgelig å styre all økonomi selv.
Dette var litt av min historie. Jeg kunne ha skrevet mye mer, men det hadde blitt ett veldig langt innlegg.
